Commander in chief, nyvalgte President Donald Trump i USA, arbeider for å stoppe krigen i Ukraina. Han har derfor startet fredsforhandlinger med Russland. Det uroer det vestlige politiske establishment. At han i tillegg sier at Ukraina startet krigen skaper furore.

Det er åpenbart av Trump henter mange av sine standpunkter fra ytre høyre i europeisk politikk, som lenge har vært kritisk til krigføringen. Det være seg Victor Orban i Ungarn, Marie Le Pen i Frankrike eller partiet AfD i Tyskland, som alle synes å ha styrket seg på denne kritikken. 

Når Trump sier at Ukraina startet denne krigen tenker han nok på Minsk-avtalene som ble fremforhandlet av Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike. De skulle gi autonomitet til fylkene Donetsk og Luhansk. Disse avtalene ble ikke overholdt og kampene mellom opprørere og ukrainske styrker fortsatte inntil den russiske invasjonen i 2022.

Uten tilstrekkelig med våpen, penger eller soldater gikk Ukraina, med  Zelenskyj i spissen, til kamp mot en overlegen motstander, til tross for han gikk til valg på å avslutte krigshandlingene. Bidens USA og NATO hang seg på, men til liten nytte, annet enn død og ødeleggelse.

At USA ikke var med på Minsk-avtalene var uheldig. Amerikansk medvirkning kunne sikret at avtalen ble overholdt, da USA kunne sette makt bak kravene som verdens mektigste militærmakt. Da hadde det trolig heller ikke blitt en russisk invasjon.

Så da ser det ut for at USA for tredje gang skal avslutte en krig i Europa, etter første og andre verdenskrig. Det vekker bekymring at europeiske statsledere er så kritiske til fred, men det har nok et historisk bakteppe. De siste verdenskriger ble startet i Europa av europeiske statsledere.

At Norge skal gå alenegang med fortsatt støtte til krig i Ukraina, i strid men amerikanske interesser, er svært risikofylt. Storparten av det norske forsvar, især luftmakt, er basert på amerikansk teknologi og utstyr. Sanksjoner fra USA vil sette oss i stor fare.