ET VANDRENDE KATASTROFEOMRÅDE

I følge mediene skal Jens Stoltenberg fortsette som generalsekretær i Nato. Det er neppe bra for freden, noe som er belyst i boka til Henrik Thune om Libya. Stoltenberg er det nærmeste vi kommer et vandrende katastrofeområde.

Massakren på Utøya 22. juli 2011 skjedde på Stoltenbergs vakt. Massakren var en forferdelig tragedie for alle berørte. Samtidig avslørte massakeren en alvorlig brist i vår samfunnssikkerhet. Politi, forsvar og telekommunikasjon sviktet. Hendelsen viste hvor uforberedt Norge var på denne type hendelser og skyldes mangel på prioriteringer og bevilgninger. Enhver annen Statsminister ville tatt sin hatt og gått av, men ikke Stoltenberg. 

Som generalsekretær i Nato har Stoltenberg trukket oss inn i en krig i et ikke-Natoland. Nato er en forsvarsallianse som skal beskytte medlemslandene, ikke fyre opp under konflikter i andre land. Natos engasjement i Ukraina skaper stor utrygghet for Norge som nasjon og kan fort skape en ny katastrofe. De økonomiske konsekvensene merker vi allerede.

VARDØGER

Featured

I 1937 malte Picasso bildet Guernica etter den tyske bombingen av byen Guernica i Spania. Byen ble nesten utslettet og bildet er et antikrigsbilde. Omtrent samtidig skrev Nordahl Grieg at krig er forakt for liv. Denne bloggen er en protest mot krig og uttrykker frykt for at historien skal gjenta seg.

Om lidt bli´r her stille.

Jeg smårusler rundt på flytebryggene i båthavna og ser inn mot Oslo. Bunnefjorden er blikkstille og det høres knapt en lyd. I Oslo bor det 635000 mennesker. Tross all aktiviteten bærer ikke lyden av storbyen ut til meg. Er det sånn det blir når alt er borte?

Vi har vært i krig i et halvannet år nå. En krig som har en uklar start. Konflikten i Ukraina har eksistert i hundrer av år. Sist utløst av et kupp i 2014 som sannsynligvis USA sto bak. Deretter kom annektering av Krim-halvøya som huser Russlands viktigste flåtebase i Svartehavet. Kamphandlinene mellom opprørere i Donetsk/Luhansk og Kiev startet på samme tidspunkt og var en bekreftelse på konflikten mellom den delen av Ukraina som har tilnytning til Russland og den mer vestlig orienterte delen. I 9 år har partene skutt på hverandre med kanoner.

24. februar gikk russiske styrker inn i Ukraina i et forsøk på å erobre hovedstaden Kiev. Det lykkes ikke. Bedre gikk det i fylkene Donetsk og Luhansk. I forkant hadde Nato-land forsynt Ukraina med våpen og opplæring av militært personell. Så Ukraina var ganske godt forberedet på en mulig invasjon. En invasjon som ikke er ulik invasjonen av Ungarn i 1956 og Tjekkoslovakia i 1968, hvor den gangen Sovjetunionen følte sine interesser truet.

Retten til å forsvare seg.

Straks etter invasjonen overbeviste vår utenriksminister Anniken Huitfeldt et samlet Storting om at vi måtte sende våpen til Ukraina, stikk i strid med gjeldende nasjonal politikk etter 2. verdenskrig; – Norge skal ikke levere våpen til parter i konflikt. Argumentet til Huitfeldt var at Ukraina har rett til å forsvare seg og vi må hjelpe til.

Nå er det mange parter i denne verden som har rett til å forsvare seg uten at Norge sender våpen, bl.a. Palestinerne. Ukraina er heller ikke et Nato-land som kan påberope seg artikkel 5, hvor landet kan kreve å få hjelp av andre Nato-land hvis det blir angrepet.

Når en vet hvor katastrofalt ødeleggende en krig kan være er det utrolig at presumtivt oppegående politikere går inn for å sende våpen inn i en fastlåst konflikt og helle bensin på bålet. Tallet på døde soldater i Ukraina er formidable og ødeleggelsene av landet er enorme.

Brushodene i EU og Nato.

Det synes å være en utbredt oppfatning blant topp-politikere i EU og Nato at landene har en overlegen militær slagkraft i forhold til Russland og at et svekket Russland vil gå opp i limingen. Russland har stått imot angrep fra vesten før, Napoleon i 1812 og Hitler i 1941. Begge ganger viste landet en utrolig seighet og evne til å bite fra seg. I dag har dessuten Russland sympati fra resten av verden da Kina, India og store deler av Afrika og Sør-amerika stiller seg bak Russland.

Konsekvensen av sanksjonene og krigen mot Russland er at Europa kjører seg selv i grøfta. Næringslivet og befolkningen sliter nå grunnet høye energikostnader, råvarepriser og rentekostnader, og det er ingen tegn til bedring.

Bekymringen er at Nato tyr til stadig sterkere virkemidler for å vinne denne krigen. Leveranse av kampfly til Ukraina er på trappene, og spørsmålet er når det hele kommer ut av kontroll og fatale feil gjøres. 

Bildet Guernica ble laget 3 år før 2.verdenskrig og er en påminnelse om hvor forferdelig krig er. Er vi ikke blitt klokere?