De siste årene har mediebransjen kvalietsstemplet seg selv ved å hevde at de er redaktørstyrt, og at nyhetene dermed er kvalitetssikret. Men det som ikke kommer frem er at disse mediene eies av stadig færre mediehus som er svært samstemte. Meningene er stort sett de samme, uansett hvilken avis du leser. Faren med denne eierkonsentrasjonen er at mediene får for stor makt.

I George Orwells dystopiske roman 1984, tok makthaverne kontroll over selve språket med såkalt newspeak (nytale). Hensikten med nytale er å begrense hva det er mulig å tenke. Nytale reduserer antallet lovlige ord, og har setninger som er helt meningsløse, som «Krig er fred». 

Særlig i omtalen av krigen i Ukraina er mediene ganske samstemte. Det stilles ikke spørsmål om det er riktig å sende norske våpen inn i en eksisterende konflikt, noe som var utenkelig for noen år tilbake. Eller hvorfor skal Norge krige for et land som ikke er medlem av NATO? Oftere gjentas også NATO-sjef Jens Stoltenberg utsagn om at «våpen er veien til fred». For de fleste av oss virker det like meningsløst som setningen «Krig er fred».

Trolig er det vel Gandhi som har rett: Det finnes ingen vei til fred; fred er veien.

Tross urovekkende skyer i horisonten mener vår Statsminister Jonas Gahr Støre at vi ikke skal frykte at Norges trekkes inn i en krig i nær fremtid. Militære sjefer i de fleste nordiske land mener det motsatte, og er stadig ute med advarsler. Støre lovet også, da han ble valgt som Statsminister, at nå var det vanlige folks tid til å få det bedre. Det slo jo ikke til.

Norges engasjement i Ukraina-konflikten har økt spenningsnivået mellom Norge og Russland, som i hele etterkrigstiden har utgjort den militære trussel mot Norge. « Vi må passe på å ikke tirre den russiske bjørnen», har vært omkvedet. Det er vel nettopp det vi har gjort gjennom leveranse av våpen til Ukraina, tross en etterkrigspolitkk som sier vi ikke skal levere våpen inn i konfliktområder. Ukraina hadde vært i borgerkrig i vel 10 år før den Russiske invasjonen for to år siden. Og det blir stadig flere våpen. At Russerne ikke ser på det som en vennligsinnet handling er naturlig, og det gjør oss mer utsatt.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mener at det som skjer på slagmarken er avgjørende for forhandlingsstyrken til Ukraina. Jo mer våpen vi gir, jo bedre for Ukraina. Nå har vel den strategien vist seg å være feil. Ukraina taper på alle fronter. Resultatet av mer våpen, er flere døde ukrainere. Men det tar ikke Stoltenberg innover seg. Han ser ut til å gå på autopilot og lukker øynene for en tapt ukrainsk generasjon og at Norge blir en del av denne konflikten med mulig tap av våre egne.

Kappe land er er en lek der en ved å kaste ein kniv i bakken konkurrerer om å ta de andre deltakerne sine «land». Leken var mest populær på 1950- og 1960-talet. Det er vel det de holder på med i Ukraina og skal Norge delta i den?

Under den tyske okkupasjonen av Norge var represalier fra okkupasjonsmakten det mange fryktet mest. Særlig hendelsene i Telavåg satte spor. Fordi to medlemmer av Gestapo hadde blitt drept i Telavåg var den tyske reaksjonen kraftig. Samtlige hus ble sprengt og brent, alle dyr ble ført bort og alle båter ble senket. Alle menn mellom 17 og 60 ble sendt til Sachsenhausen i Tyskland.

Nå skjer det samme igjen i Gaza. Et angrep fra Hamas som drepte 1200 personer og hvor over 200 ble tatt til fange har avstedkommet et folkemord på sivilbefolkningen i Gaza. Store deler av Gaza er bombet i filler og over 28000 palestinere er drept.

I Ukraina-konflikten ser vi noe lignende. I mangel av fremgang på slagmarken har Ukrainerne startet terrorbombing av sivile mål i Russland. Senest et bakeri Luhansk hvor 15 personer ble drept. 

Bak begge disse konfliktene er USA i kulissene og muliggjør angrepene ved leveranse av store mengder våpen til både Israel og Ukraina. Og blir tre amerikanske soldater drept ved en base i midtøsten skal gjengjeldelsen være kraftfull. Da regner det raketter. Dette er Nazi-metoder og resultatet blir en eskalering av konflikter som ingen ønsker.

Som NATO-land, med USA i spissen, trekkes også Norge inn i disse konfliktene. Nytt er nå at våre militære ledere advarer om at Norge også må forberede seg på krig. Det er mulig våre ledere har barn som kan ofres i kriger som handler om kapping av land, men det har ikke vi. 

Nyhetsbildet fra Palestina og Gaza er forstemmende. Konflikten mellom Palestinerne og Israel har blitt kalt “Alle krigers mor”; – Den tar aldri slutt og gir opphav til nye konflikter. Israel vil ikke tilbakelevere okkuperte områder og Palestinerne får heller ikke sin egen stat som lovet.

Manglende proporsjonalitet

Med støtte fra USA har Israel blitt en av verdens større krigsmakter. Den brukes til å slå ned ethvert opprør fra Palestinsk side. Utallige ganger har Israelske jagerfly bombet palestinske områder sønder og sammen, mens Palestinerne stort sett har håndvåpen og noen hjemmelagde raketter som sjelden gjør skade.

Gaza har vært beleiret av Israel i 15 år og ran av palestinsk land fortsetter. Aksjoner fra palestinerne blir kalt terroraksjoner og palestinerne terrorister. Tankene går derfor lett til april–mai 1943 da ca. 60 000 jøder i Warszawas ghetto gjorde oppstand mot den tyske okkupasjonsmakten. I en rapport utarbeidet av tyske offiseren Jürgen Stroop, som var ansvarlig for storaksjonen mot opprøret het det: “Disse bandittene gjorde væpnet motstand”.(Diese Banditen verteidigten sich mit der Waffe).

Det er i dag et år siden eksplosjonen som forhindret fremtidige leveranser av gass fra Russland til Tyskland. Biden-administrasjonen har verken erkjent sitt ansvar for bombingen av rørledningen eller formålet med sabotasjen, skriver Seymour Hersh, en anerkjent amerikansk gravejuornalist.

Bare dager etter bombingen kunngjorde tjenestemenn i Danmark og Sverige at de ville gjennomføre en etterforskning. De rapporterte to måneder senere at det faktisk hadde vært en eksplosjon og sa at det ville bli ytterligere undersøkelser. Ingen har dukket opp. Den tyske regjeringen gjennomførte en granskning, men kunngjorde at store deler av funnene ville bli hemmeligstemplet, skriver Hersh og fortsetter:

-Biden-administrasjonen sprengte rørledningene, men handlingen hadde lite å gjøre med å vinne eller stoppe krigen i Ukraina. Det var resultat av frykt i Det hvite hus for at Tyskland ville vakle og skru på flommen av russisk gass, og at Tyskland og deretter NATO, av økonomiske grunner, ville falle under påvirkning av Russland og landets omfattende og billige naturressurser. Og dermed fulgte den ultimate frykten: at Amerika ville miste sin langvarige dominans i Vest-Europa.

Foto: Swedish Coast Guard

Ukraina har en broket fortid. Den vestlige delen av landet ble okkupert av Nazi-tyskland under WW2 og soldatene ble mottatt som helter. Noen av de verste krigsforbrytelser under krigen skjedde i denne delen av Ukraina. Etter mangeårig sovjetisk styre var hatet mot Russland stort. Det ser vi fortsatt i dag, da alt som kan minne om en russisk fortid skal bort. Russisk litteratur brennes og russiske kirker skal avvikles. Nå blir det også slutt på russisk ortodoks jul da julaften skal flyttes til 25. desember, som i vesten. 

Russland hadde ikke et folkerettslig grunnlag for invasjonen 24. februar 2022, men at Norge og NATO fyrer opp under denne konflikten med kuler og krutt er feil. NATO burde vært oppløst i forbindelse med oppløsningen av Warszawa-pakten i 1991. At det ikke skjedde, og at NATO har ekspandert, er nok bakteppe for den konflikten vi ser i dag. 

NATO-ledede USA har en dårlig «record» når det gjelder krigsprosjekter, det være seg Vietnam, Nicaragua, Irak, Libya og Syria. Vietnam viste også at USA er spesialist på «false flag operations», da et angivelig angrep på et amerikansk krigsskip i Tonkin-bukta ble starten på krigen. 

Det er på tide med våpenhvile og fred i Ukraina.